7 tips for å redusere matsvinn

blogg-7-tips-for-a-redusere-matsvinn

7 tips for å redusere matsvinn


I Norge kaster hver person rundt 100 kilo mat hvert år, og nesten halvparten av denne maten er fullt spiselig! Private husholdninger utgjør faktisk over 60 % av alt matsvinn her til lands. Med andre ord kaster vi altfor mye mat, så hvordan kan du og jeg bidra til at matsvinnet reduseres?

Matsvinn er et stort problem globalt, og en av de aller største miljøutfordringene vi har. I dag kaster vi rundt en tredjedel av all mat som produseres. Jepp, du hørte riktig. En tredjedel – rett i søpla! Bare i Norge tilsvarer det svimlende 385 tusen tonn årlig, og det er egentlig litt flaut.

Vi i NATURLI’ har derfor gjort en proaktiv dumpsterdive og kommet frem til 7 tiltak som kan få mer mat ned i magene våre, og mindre i søppeldunken.

 

1. Mat utgått på dato 

Noe av årsaken til det store matsvinnet i Norge er den velkjente datoskrekken. Og selv om du sikkert har hørt det før, synes vi det er verdt å gjenta: Best før behøver ikke bety dårlig etter. Mange matvarer er like gode selv etter at de har gått ut på dato. Følg derfor ikke datoen, men sansene. Se, lukt og smak før du kaster. 

Ja, og ikke bare er datoskrekk unødvendig – det kan også være kontraproduktivt. Visste du for eksempel at nylig utgåtte meierivarer ofte kan være ekstra gode til baking? Har du rester av melk, rømme, yoghurt eller fløte – lag vaffelrøre! Lapper og sveler er også supre alternativer for melka som er over datoen. Ikke gjelder det bare meierivarer heller: Begynner bananen å bli litt brun? Det betyr ikke kastetid, det betyr faktisk ekstra god banansmak på smoothie, bananis eller bananbrød. Bare prøv selv! 

 


 

2. Ikke lag mer mat enn nødvendig 

En tredjedel av matsvinnet i norske hjem er måltidsrester – særlig middagsrester. Er du en av dem som tenker “heller litt for mye enn litt for lite”? Vi skjønner deg, altså. Det er kjipt å servere for lite mat til gjestene. Men om du drar på litt under planleggingen, kan det være lurt å ha en plan for hva du skal gjøre med restene. Kanskje er det noe som kan pakkes eller fryses ned?  

 

3. Handle smart 

Du står i butikken og skal kjøpe inn ingredienser til dagens pastarett. Men hvordan var det nå igjen: Hva var det vi hadde i kjøleskapet fra før? Du funderer i et par sekunder før du slenger oppi både paprika og plommetomater «for sikkerhets skyld». Når du kommer hjem, ser du selvsagt at du hadde det du trengte – og mer til. Kjenner du deg igjen? Rådet er banalt, men viktig: Sjekk først hva du har i kjøleskapet, og kjøp bare det du trenger. 

 


 

4. Rester er gull! 

 Rester kan brukes til så mangt. Du må ikke spise taco på nytt bare fordi det er der restene dine opprinnelig kom fra. Har du for eksempel rester igjen av NATURLI’ sin Minced etter tacofredagen? Ja, hvorfor ikke lage en digg lasagne eller en gryte med sesongens grønnsaker? Eller kjøre på med en pizzabunn og litt tomatsaus? Voila – hjemmelaget pizza! Mulighetene er (nesten) uendelige, og trenger du inspirasjon, kan du for eksempel sjekke ut boka Restekjærlighet.  

 


 

5. Prøv deg frem med matsvinntjenester 

Det finnes geniale tilbydere der ute som bidrar til redusert matsvinn. Vi er for eksempel skikkelig fans av Toogoodtogo, som gir folk en mulighet til å – for en billig penge – kjøpe mat som uansett ville blitt kastet. Siden du ofte får en «overraskelsespose» med mat, gir det jammen litt spenning i hverdagen og! 

 


 

6. Frys ned brød og bakst 

Brød og bakervarer er blant matvarene som kastes aller mest. Og neida, tørt eller muggent brød er ikke noe særlig, men det er også ganske enkelt å unngå. Neste gang du kjøper et helt brød, prøv å legg halvparten i brødboksen – resten fryser du ned. Når du tiner det opp igjen, er det godt som ferskt (helt seriøst!). 

Bonustips: Har brødet først blitt tørt, bruk det til å lage arme riddere, brødrasp, krutonger eller bruschetta ? 

 Nyhetsbrev meld på

7. Bevissthet skaper endring 

Det er lett å tenke at hvert enkelt lille valg ikke betyr noe, men det er akkurat de små valgene som utgjør totalen. Det betyr ikke at det er noe galt med å kaste en pasta som har stått litt for lenge – ja, i noen tilfeller er det faktisk det eneste riktige. Men om den pastaen kan bidra til å øke bevisstheten din slik at du planlegger middagsuken litt bedre neste gang, så er vi allerede kommet et godt stykke på vei. Pasta med en dæsj bevissthet og et lite dryss av gode vaner, der altså! 

Helt til sist, og det sier kanskje seg selv, men å redusere matsvinnet er ikke bare godt for planeten, det er også bra for lommeboka. Det er jo ganske kult å kunne spare penger på å slå et slag for miljøet, er det ikke?